Miljøvennelig vedfyring

I år har jeg gjort en liten investering: Jeg har byttet ut den gamle peisen med en rentbrennende vedovn. Det kostet jo litt penger, men som nevt tidligere betyr ikke det å leve etter prinsippene i Simple Living at man ikke skal bruke penger, men skal bare tenke gjennom pengebruken, gjøre prioriteringer og gode valg. Og en ny ovn er virkelig ikke sløsing. Jeg har jammen sittet å frosset i en gammel trekkfull bygård i mange år. Og jeg har stort sett fyrt med elektrisk strøm. Nå koster det jo skjorta, og i tillegg er mye importert fra både kull- og atomkraftverk.  Ikke spesielt miljøvennelig det! Med vedfyring estimeres det med en halvering av fyringsutgiftene mot strøm – det er sikkert ennå mer nå når prisene er så høye. Så investeringen har jeg vel spart inn igjen i løpet av et par år. Med ny ovn reduserer jeg også utslippene mine med svevestøv til et minimum. Og som bonus: Jeg har søkt Oslo Kommune om enøkstøtte, og fått tilbake 3000 kroner i støtte – HURRA!

OK – så det var en liten investering. Men nå sitter jeg her i sofaen med en deilig kopp te i en varm og lun leilighet, litt mer miljøvennelig og bare fornøyd. Deilige flammer i ovnen og ingen ønsker om å gjøre noe annet enn bare å sitte her og kjenne på det gode i livet. Simple Living i paraksis

La julefreden senke seg

Da er vi igang med desember i år også. 22 dager til jul. Så mye å gjøre! Alle stresser forbi, har knapt tid til å se på hverandre. Kortene er rødglødene og huskelistene er lange. Men må alt være så på stell? Må alt vøre så perfekt? Og må det gjøres og kjøpes enda mer enn i fjor. Joda, jeg har en del å gjøre jeg også, men i år blir prioriteringene litt anneldes. For det første lager jeg mye av gavene i år. Ikke bare Simple living, men personlig. Det er jo tanken som teller. Ikke trenger jeg så mye selv heller. I år har jeg også vært “frekk nok” til å ha en ønskeliste klar om folk spør hva jeg ønsker meg. Og jeg har gitt beskjed til et par stykker hva jeg har igjen av såper og sånn fra i fjor. Og til min forbauselse synes alle det er greit. De blir faktisk litt glad fordi det gjør det enklere for dem! Så bra! 

Jeg har pyntet litt til advent, men venter med julepynten til lille julaften – gammel tredisjon i min familie. Og jeg bruker det jeg har. I stede for å bli lei det jeg hadde i fjor, bygger jeg tradisjoner. Kjenner smilet når jeg drar frem en gammel nisse jeg fikk av farmor. Det er ekte juleglede. I år prioriterer jeg venner og god mat. De gode samtalene. Litt gløgg foran peisen. Må alltid ha med litt håndarbeide for jeg ligger litt etter med gavene. Men det er ikke stress. I år lar jeg julefreden senke seg. Kjenner på forventningene, kjenner på roen og kjenner på livet. Nyte ventetiden. I år synes jeg det er koselig med jul.

En liten redningsaksjon

Jeg har en park rett ved der jeg bor som jeg rusler rundt i daglig. En deilig oase midt i byen. Der har vi noen syriner som er nesten hunder år gamle, flotte vridde stammer og de vokser nesten vannrett. For noen uker siden hadde et av de blåst over ende, men i og med at de vokser så flatt hadde det ikke skadet røttene for mye – jeg mente det var fult mulig å redde det. Jeg ringte parkvesenet i Oslo kommune. Man kan jo si at jeg møtte en kald skulder, men jeg fikk nå dama til å sende en henvisning videre. Tvilende på at noe ville skje, huket jeg tak i noen av de som rydder i parken også – spurte så pent om de kunne forsøke å redde det flotte treet. Ingen ting skjedde …. på flere uker. Så plutselig en dag ser jeg dette – det gamle syrintreet har fått litt hjelp. Litt hjelp til å leve videre. Litt hjelp så det kan glede meg og mange i lang tid fremover. Små ting kan jammen gi store gleder.

Litt massesuggesjon

Lørdag ble litt av en prøvelse. Vi tok en liten tur til Norwegian outlet. Det er jo fint å kunne handle litt billig, og jeg hadde med meg handleliste. Med gode intensjoner og en sterk mening på å handle kun det jeg trenger; regnbukse (det har jeg ikke) og  nye joggesko (de gamle er utslitt)  til hundekufteturene. Kan kalles nødvendigheter. Så sto de plutselig foran meg. Et par lekre sko til halv pris – dvs 1000 kroner, en pris som aldri har skremt meg før. Og i løpet av et sekund var gode intensjoner og Simle living glemt. Jeg prøvde de på – lekre. Så kom kommentarene: “guuuud så fine”, “du er så heldig som klarer å gå på sånne”, “de kan du jo bruke til alt, ” de er bare dødslekre”, “pokker, de har ikke min størrelse”, “de MÅ du bare kjøpe” ….. jeg lar meg påvirke, lett, og plutselig sto jeg der i kassa da med et par sko som jeg faktisk egentlig ikke trenger og kortet i handa …. og så klarer jeg å trekke meg i siste øyeblikk – tok til fornuften liksom. Og jeg la de tilbake. Kjedelig men fornuftig. Jeg kjenner at det kan bli vanskeligere å slutte å kjøpe sko enn det var å slutte å røyke!

Oppdatering

I april skrev jeg om at jeg ville forsøke å gjenopplive orkideene mine i stede for å kaste de, noe jeg normalt ville gjort. Jeg har vært moderlig og tålmodig og nå høster jeg fruktene – eller blomstene – av utholdenheten min. Jeg satte 4 planter i kjøkkenvinduet. Nå blomstrer alle, den ene til og med med to blomsterstilker. Jeg må ærlig innrømme at jeg faktisk er litt stolt av meg selv. Ikke var det vanskelig heller. Jeg bruker orkidepotter. De er av glass så lyset kommer gjennom til røttene. Det er viktig. Og glem dette med eggeglasset. Jeg har holdt hver plante under rennende vann en gang i uka. Latt de renne litt av seg før jeg setter de tilbake i potta og vinduskarmen. Vinduet er vestvendt, så de har ikke fått alt for sterkt sollys. Til morgenkaffen har jeg nå noe vakkert å se på, noe som jeg har odlet fram selv. En liten, gratis glede i hverdagen. Litt stolthet. Det behøver ikke være stort og det behover ikke være dyrt. Man må bare ta seg tid til å stoppe opp litt og ta inn de enkle gledene i livet.

Lopper og lapper

I dag har jeg levd i skikkelig Simple livingånd. Jeg har nettopp kjøpt meg nye jeans på salg til 150 kroner. De var litt lange i beina, så i dag klipte jeg de og sydde opp – selv! Og så tok jeg det som var klippet av og brukte som bøter i en annen bukse. Jeg vet at det er moderne men bukser med hull, men det gjelder vel ikke oss som er kommet litt opp i alder ….. Buksene er helt fine de nå, og er utmerket å bruke når jeg er på tur med hunden – trenger faktisk ikke dyre designerjeans til det. Og i tillegg var jeg innom Fretex i dag, og der fant jeg dette fine skjerfet til 20 kroner. Det var første, men absolutt ikke siste turen min på Fretex. En veldig positiv opplevelse. Så nå har jeg brukt 170 kroner på to jeans og et skjerf – det må vel være godkjent? Tror jeg ønsker meg overlockmaskin i bursdagsgave jeg – da kan jeg handel mye på loppis/Fretex og sy om – det blir gøy!

Epleregnestykket

Jeg spiser en del epler, og har nå oppdaget “kjapt og enkeltfella” i fruktdisken. Vi har det jo så travelt med alt, så det er jo selvfølgelig mye enklere å ta med en pakke med epler – jeg  har gjort det selv jeg. Men i dag sjekket jeg faktisk litt på prisene. Og litt av en overraskelese jeg fikk. Disse røde eplene betaler jeg 9,90 for kiloen. Rett ved siden av ligger en 6pakk med akkurat de samme eplene. Med en kilopris på over 28 kroner. Det vil ta meg ca 20 sekuder ekstra tid å plukke med meg 6 epler selv (ca. 1 kilo), så jeg sparer nesten 20 kroner på 20 sekunder. MEN: jeg slipper for det første masse unødvendig emballasje og jeg tar igjen de 20 sekundene hjemme når jeg skal ha disse eplene ut av emballasjen. Så når regnestykket om 6pakken er ferdig, ville jeg ha kjøpt skikkelige dyre eple uten å spare tid i det hele tatt OG sittet igjen med masse unødig emballasesøppel. Det koster å være “effektiv” i butikken!